Dagen er kommet for å komme til bunns i Koidammen!
En dag hver vår tømmer jeg dammen. I en hagedam bør det renses bort og klippe alt av visne blader, gress, rusk og rask som har samlet seg gjennom forrige sommer og vinter. Et ordentlig skifte av vann er også godt å få gjort etter noen innestengte vintermåneder. Etter at isen gikk har jeg hatt en fæl mistanke..
Isen gikk dypt på grunna i vinter. Dette gir en stor risiko for vannliljene har gått føyka. Sjekk av vannliljene var derfor et av målene for dagens ekspedisjon.
Første steg er å få tømt dammen. For at dette ikke skal ta hele dagen bruker jeg en pumpe som senkes ned på bunnen. På pumpen er det koblet en 50mm slange som går ut og til nærmeste kum med avløpsvann. Pumpen tar 25 000l pr. time så dette går i en fei. Vanligvis gjør jeg dette på en gråværsdag, gjerne med duskregn. Vannplanter og alle vannlevende innsekter tåler ikke direkte sol uten vann, De vil bli svidd og ødelagt i løpet av kort tid. Det var derfor en liten strek i regningen når sola kom frem og begynte å varme for alvor når dammen var halvtom! Litt stresset over planter som begynte å tørke fikk jeg et godt innspill: vannspreder og regnponcho!!
Når de grunne partiene er fri for vann er det bare å brette opp ermene og ta fram saksa. Alt dødt plantemateriale skal bort! Årsaken til dette er for å unngå forråtnelse. Alt av dødt plantemateriale vil brytes ned til ekstra næringsstoffer som frigis i vannet. Overskudd av næringsstoffer gir grobunn for alger. Dette vil vi ikke ha! Vannet skal være klart og friskt så fiskene synes godt. I en periode frem til plantene kommer i god vekst er det viktig at det er så lite overskudd av næringsstoffer i vannet som mulig. Algene er raske og se sitt snitt til å sette i gang når solen tar tak og vannet blir varmere. Når plantene er i god vekst tar de ut mye av næringen. Mye næringsstoffer går også bort i filtreringen. Hvordan jeg har løst filtreringen kommer jeg tilbake til i eget innlegg.
Gledesstrålende kunne jeg konstatere at så og si alle vannliljene var i særdeles god form. Friske nye skudd står klare til å skyte nytt for sesongen. Vannlilje (Nymphaeaceae) finnes i mange varianter. Jeg har 6 ulike varianter som alle blomstrer og trives. De får næring stukket ned rundt røttene om sommeren. Dette er langsomt virkende næringskuler. Nok næring er viktig for å få en god blomstring. Vannliljene har en kraftige Rhizom som vokser i flukt med bunnen på dammen. Rhizom er en kraftig stengel hvor røttene går ut fra siden og ned i underlaget. den vokser i endene og setter villig sideskudd. Blader og blomster kommer fra endeskuddene på rhizomen. Normalt er vannliljene glad i leire. Allikevel planter jeg dem i grus og har god erfaring med dette. Jeg gjorde forsøk med leire men fiskene rotet til så vannet ble grått! Til venstre sees rhizomen som det mørke partiet mellom skuddene på vannliljen. Vannliljene trives på ulik dybde avhengig av variant. fra 10 cm – 1,5m dyp.
Når dronninga i dammen viser seg fra sin beste side er det lite som slår et sånt syn…! Fra tidligere år.
Damnøkken i gang med den siste innspurten. Vått og sølete. Her er det bare å holde fokus på hvor fint det blir og at det er et år til neste gang jeg går så grundig til verks!
Tomt, ferdig renset og i ferd med å fylle opp igjen før kvelden kommer med mulig frost. Vannplantene insektene i dammen er sårbare mot både sol, tørke og frost.
Ikke lenge igjen før denne krabaten med venner skal ut igjen
Karpen diem!
Har du lyst til å følge meg så kan du gjøre det her:-)Her kan du tipse flere om innlegget: