Dioscorea elephantipes er kanskje den råeste av mine potteplanter

Hvert år har jeg en ganske stor sjauejobb med å bære potteplanter ut og inn for gi dem en god sommerferie under åpen himmel. På en egnet plass vil mange av våre potteplanter stortrives med et sommeropphold ute i det fri. Dioscorea elephantipes er nok den av mine potteplanter jeg har båret mest på! Vi har faktisk vært samboere i rundt 25 år og har hatt mange somre, samt diverse flyttelass sammen:-)

Dioscorea elephantipes er synonymt med Testuduinaria elephantipes og er en sukkulent fra tørre områder i Sør Afrika. Den får med årene en stor knoll (caudex) som kan minne om et skilpaddeskall bestående av bark / korkstykker med vekstsoner imellom. I knollen lagres vann og næring som gjør at planten kan klare seg i lange perioder uten regn. Siden den inneholder mye stivelse har dioscoreaknollen også vært brukt til menneskemat. I fersk tilstand er den giftig, men med riktig behandling og preparering kan den spises. Dioscorea elephantipes vokser langsomt så det tar mange år før det blir ordentlig størrelse på den. Knollen er flat under og røttene sitter hovedsakelig festet rundt kantene av knollen.

Sølvbryllup

Med våre 25 år sammen har min Dioscorea og jeg «sølvbryllup» i år! Det er noe eget med å tilbringe så mange år sammen, og i løpet av alle sesongene vet jeg omtrent hvordan året forløper, hva den vil ha og når. Dioscorea er hva man kaller en vintervokser og går derfor i dvale når det er for varmt og tørt. Min erfaring er at en Norsk sommer ute fungerer helt utmerket som vekstperiode, da vanner jeg godt, gir næring og plasserer den i full sol. Innendørs på vinteren er det varmere og tørrere hvilket gjør at den normalt kaster bladene og går i dvale. Når bladene begynner å gulne trapper jeg ned vanningen. I løpet av noen uker har alt det grønne visnet ned og kan klippes bort.

Dette er den av mine potteplanter jeg har hatt lengst og antar at den er ca 100 år gammel. Siden de vokser langsomt er de dyre i innkjøp, men det går faktisk an å så dem selv. Jeg kjøpte frø og gjorde det for en del år siden. Dette vil jeg komme tilbake til det i et senere innlegg.  Dioscorea er særbu, det vil si han og hunblomster er på hver sin plante som jeg skrev litt om her under Kiwi. Blomstene kommer i små klaser og er gulgrønne med en litt søtlig og god duft. Bladene er hjerteformede og ganske små. Dette er en hannplante.

Hurtig vekst

Det som er gøyalt med Dioscorea elephantipes er at den vokser med enorm hurtighet når den starter vekstsesongen (ikke uvanlig med 10-15cm om dagen på det meste)! Den «tørre» knoller har et eller flere vekstpunkt. Ut fra dette/disse skyter det vanligvis 1-2 skudd som strekker seg opp og ut for å finne noe å klatre på. Skuddene vikler seg rundt det meste de får tak i og det er lurt med noen pinner eller en espalier som støtte. Jeg lager en slik støtte som vist her.

Ute i full sol vil veksten bli mer kompakt. Innendørs har jeg har opplevd at den får opp til 4-5 meter langt skudd som kan vikles rundt på en espalier. Ved å hjelpe å lede skuddene får jeg en fin plante. Hovedskuddet får masse sidegrener med blader, og blomsterklasene kommer ut fra bladfestene.

Etter hvileperioden

Når det er klart for oppvåkning gir jeg den en god  gjennomvanninger. Normalt er dette i starte på april for å gjenskaper et ordentlig regnvær. Etter et par uker titter det vanligvis frem et skudd eller to. I starten ser det veldig puslete ut, men ikke la deg lure; det blir stort og mye blader. Jeg herder planten med, ut på dagen og inn på natten strategi frem til all fare for frost er over. Deretter står den ute hele sommeren i full sol med jevn vanning og næring.  Selv om bladverket vokser helt vilt fort går det utrolig langsomt med selve knollen. I vekstsonene er det  snakk om noen få millimeter vekst i løpet av et år så det gjelder å være tålmodig:-)

Fotosyntesen i bladverket sørger for produksjon av næring som fraktes ned i knollen og lagres. Knollen vokser sakte og det kan sees i vekstsonene.

Når høsten kommer vil den være en flott grønnplante inne i noen uker før den visner ned og tar hvileperioden. Når jeg tar den inn trappes samtidig vanningen ned på et minimum. Dioscorea må tas inn før frosten kommer!

Gøyal, hardfør og annerledes!

Relaterte innlegg:

Bowiea, en ganske annerledes og ukjent slektning til Scilla som vi kjenner så godt. Slik gikk det med mine stiklinger fra drueranker i hagen. Svigermors tunge er kanskje den mest robuste inneplanten jeg kjenner Kanskje den kuleste sommerblomsten i hagen?!?