Kjært barn har mange navn… og lang historie!
Rutelilje eller Fritillaria meleagris. Denne juvelen blir blant annet kalt Vipeegg og Sjakklilje. Den har fått en renessanse de siste årene og mange har fått øynene opp for denne selvskrevne innbyggeren i hagen. Rutelilje er i liljefamilien og har løk som kan plantes på høsten eller kjøpes ferdig i potte på våren. Det kommer vanligvis 1 maks 2 klokker per stilk. og er ofte å se i gamle hager.
På engelsk er det en mengde ulike navn. Den er utrolig vakker i detaljene der de klokkeformede blomstene henger på tynne stilker med spinkle blader. På denne mørke varianten ser vi tydelig hvor navnet kommer fra med de små rutene.
Rutelilje ser veldig skjør ut men tåler overraskende godt både regn og vind. Den er ganske så hardfør og klarer seg godt opp til H5. Jeg har også hørt at den skal klare tøffere klima. Den trives i sandblandet drenert jord som er fuktig. Opprinnelig vokser den i åpne skogsområder eller fuktige enger. Sol og halvskygge vil derfor være perfekt! Den titter opp med sine maks 30cm i midten til slutten av april og står overraskende lenge i blomst. Som alle andre løkblomster styres varigheten på blomstringen av temperaturen. Dette gjelder for så vidt alle blomster. Høy temperatur = kortere blomstring!
Når Ruteliljen er avblomstret setter den frø. Disse sprer seg og vil etter hvert komme opp både her og der i hagen. Stilken med frøkapsler og blader bør få stå til det har visnet ned naturlig. Da er det større muligheter for god blomstring og spredning til neste år!
Rutelilje er en importert plante til Norge. Det er ingen Fritillaria som er originalt viltvoksende her i landet. Den har var brukt i hager i svært Mange år og enkelte steder har den forvillet seg ut i naturen. Vanligst er den mørke fargen men den hvite dukker opp innimellom og er en flott kontrast. På den hvite varianten er rutene ikke like synlige.
Kungsängslilja blir den kalt i Sverige og er Upplans Läns landskapsblomma. I Sverige finnes litteratur om hage med Rutelilje helt tilbake til 1658!! Så den har vært dyrket i lang tid
Det finnes også flere typer Fritillaria i handelen. For et par år siden fikk jeg tak en Fritillaria persica med mengder av nesten sorte klokker på stilken. Råflott men tålte dessverre ikke vinteren hos meg.
Fritillaria eller Rutelilje slekta består av ca 100 arter. Det er spesielt to arter vi kjenner godt her i Norge. Keiserkrone som finnes gult og oransje (nedenfor) og selvfølgelig Rutelilja.
Typisk kjennetegn for denne slekta er at blomstene sitter i toppen og henger ned. På rutelilje sitter bladene spredt men på Keiserkrone er det tydelige kranser av blader oppover stilken.
Det er ikke bare vi som er glad i Ruteliljene. Siden dette er en lilje vil også liljebillene ha en fest når de kommer over disse plantene. Gå over med jevne mellomrom og knekk de røde rakkerne så fort du ser dem! Det er ikke ofte jeg er så blodtørstig som når jeg finner de skinnende røde liljebillene! Planter som er hardt angrepet og spist opp vil med stor sannsynlighet ikke ha nok næring til å få blomster neste år. Plantene vil da også raskt dø ut.
Hos meg har jeg plantet disse løkene i et par runder. Noen løk ble kjøpt og plantet på høsten. En annen gang var jeg heldig og fikk en del løk som var avblomstret fra en blomsterbutikk. Gjenbruksplantingen ga noen blomster året etter men de har nå gjennom 5-6 år spredt seg og gir masse blomster. Det titter nå opp Ruteliljer både her og der…
De er også fine å ta inn som snitt!
Det kimer i blomsterklokker!
Har du lyst til å følge meg så kan du gjøre det her:-)
Her kan du tipse flere om innlegget:
