Hjerter høyt og hjerter lavt!
Løytnantshjerter er en kjær staude for de aller fleste, robust og hardfør gjør denne til en favoritt. Minner om denne planten fra Bestemors hage gjør for meg disse plantene til et «må ha» i min egen. Jeg er veldig glad i de gamle nostalgiske blomstene. Det er noe trygt og kjent med dem. De siste årene er det kommet flere varianter på markedet. I tre dager er det tre sorter og noen varianter med hjerter som jeg har lyst til å vise. Først ut er:
Den rosa sorten er nok den som er mest kjent fra gammelt av, den finnes også i en hvit variant som er utrolig flott. Løytnantshjertet er nøysom og hardfør til tross for at den ser så sped og sart ut. Den trenger ikke stort stell og kommer igjen år etter år. Blomstringen foregår på vår og tidlig forsommer på urteaktige stilker. Hjertene henger på rekke og rad. Den er herdig til H7 så den klarer seg over det meste av landet. Som de aller fleste planter belønner den med god blomstring hvis den får litt ekstra stell og næring. Når den trives vil den bli en relativt vid busk på ca en meters høyde. Bladene visner ganske raskt etter blomstring. Det kan derfor være lurt å plante den et sted hvor andre planter kan komme til å ta over plassen etterpå. Det er enkelt å ta en avlegger, del av en bit og plant på nytt sted, gjør det gjerne i september så den rekker å få etablert seg på nytt sted før vinteren kommer.
Opprinnelig kommer Løytnantshjertet fra nordlige deler av Kina, Korea og Japan. Den kom til Norge på slutten 1800-tallet. Tro det eller ei så hører den også til samme familie som Valmuer (Papaveraceae) Utseendemessig er det et langt hopp og totalt annerledes i formen!
Det er mange historier rundt navnet på Løytnantshjertet. Ser du nærmere på blomstens deler kan den ligne på en pike og et glass vin som skjules av kronbladene som ligger utenpå. Konkulsjon: en Løytnant sitt hjerte kan inneholde både piker og vin!
NB! Dicentra har nylig byttet navn til Lamprocapnos spectabilis. fortsatt er det Dicentra som den er kjent som og som er mest brukt.
En ny Løytnantshjerte i min hage fra fjoråret er en variant som heter «valentine»
Denne varianten er mørkere blodrød i blomsten og rødlig i bladverket. Veldig fornøyd med denne som skal bli stor om noen få år.
Løytnantshjerte er også fin å ta inn og sette i vase. Gi den et godt snitt og romtemperatur på vannet. Den har ikke så lang holdbarhet men; ren vase, kjølig om natta og ikke stå i nærheten av frukt. Tre tips for å forlenge holdbarheten!
Neste hjerte ut er Småhjerte, Dicentra formosa som kommer i morgen.
Nyt sommeren!
Har du lyst til å følge meg så kan du gjøre det her:-)
Her kan du tipse flere om innlegget:
