For et par dager side lovet jeg hjerter både høyt og lavt. Løytnantshjerte og Småhjerte har jeg vært innom. I dag er det tid for de høye luftige hjertene… Dette er en plante jeg oppdaget for noen år siden i en frøkatalog nemlig Adlumia fungosa!
Vanligst er den rosa Småhjertene, Dicentra formosa. Trives den sprer den seg villig i et rolig tempo og blir store tuer. Grønt småflikete bladverk er en fin kontrast til de små hjertene som henger over på tynne stilker. Disse trives godt i halvskygge og med jevnt fuktig. Det finnes mange ulike rosa sjatteringer av denne i tillegg finnes den i hvite Småhjerter.
Løytnantshjerter er en kjær staude for de aller fleste, robust og hardfør gjør denne til en favoritt. Minner om denne planten fra Bestemors hage gjør for meg disse plantene til et «må ha» i min egen. Jeg er veldig glad i de gamle nostalgiske blomstene. Det er noe trygt og kjent med dem. De siste årene er det kommet flere varianter på markedet. I tre dager er det tre sorter og noen varianter med hjerter som jeg har lyst til å vise. Først ut er:
Har du lyst til å følge meg så kan du gjøre det her:-)Vanskeligst er det å begrense seg… Begrensning er i hagesammenheng nesten umulig. Jeg har ikke viljestyrke når det kommer til spennende eller pene blomster!
Nok en gang er det en liten barndoms favoritt fra bestemors hage… Skyggesildre (Saxifraga umbrosa) er en liten søt plante. Stilkene med de små blomstene er som rosa skyer over mørkegrønne blad rosetter.
Det er noe magisk den dagen Vannliljene begynner å springe ut i dammen. I årtider har det vært mye mystikk og overtro rundt vannliljene…
Skogskjegget står fjærlett og fint, summende av humler og insekter. Det er et voldsomt liv som høres på lang avstand! I år har jeg opplevd å se mer humler enn på mange år i hagen. Dette er utrolig hyggelig, ikke minst at det er flere ulike varianter av humler! Her er et par situasjonsrapporter på humlens mumsing.
Har du lyst til å følge meg så kan du gjøre det her:-)
Det er ikke alltid bare fryd og fremgang i hager. Dette fikk jeg erfare nå i helgen. Jeg burde kanskje oppdaget det før, men besøk av Stikkelsbærbladveps er herved et faktum!
